Barnearbeid i Nepal. Foto: Per Fronth
Barnearbeid i Nepal, her illustrert med barn som samler og bærer stein, er svært utbredt. Arkivfoto: Strømmestiftelsen/Per Fronth

Om fire år skal barnearbeid avskaffes

12. juni markerer vi FNs internasjonale dag mot barnearbeid. Det skjer midt i en pandemi, og midt i en tid hvor barnearbeid øker globalt.

2021 er også det internasjonale året for å utrydde barnearbeid, som skal løfte fokus på bærekraftsmål 8 og delmålet om at alle former for barnearbeid skal avskaffes innen 2025.

Hva betyr dette? Og hva mener vi egentlig når vi snakker om barnearbeid?

Husarbeid = barnearbeid?

Internasjonalt er barn beskyttet gjennom FNs barnekonvensjon, som sier at «barn har rett til hvile og fritid, at de skal være beskyttet mot farlig og skadelig arbeid, og at deres arbeidstid og arbeidsforhold skal være passende regulert (artikkel 31–32)».

Alle land har plikt til å sette aldersgrenser for barnearbeid, med tydelige krav om arbeidstid og krav om at arbeidet ikke skal gå utover skolegang. I Norge er aldersgrensen 15 år, med visse unntak. I hjemlandet mitt Tanzania er aldersgrensen i dag 14 år, med maksimum 3 timer per dag for barn som er i skole og 6 timer for dem som har fullført obligatorisk skole.

Betyr det at da jeg hentet drikkevann fra brønnen hver dag eller hjalp til med å selge egg og bananer ved busstoppet i helgene var ulovlig? Nei, oppgaver i hjemmet, utført som en naturlig del av familiesituasjonen, er helt OK.

Men hva når et barn må hjelpe til i familiebedriften? Da blir problemstillingen en annen. De bidrar inn en virksomhet som omfattes av gjeldende lover. Når barnet er gammelt nok, men arbeidet likevel går utover skolegang eller de lovfestede timene per dag, er det også ulovlig. Her går de viktige skillelinjene.

Unge jenter ved en brønn i Niger, en naturlig del av daglige oppgaver i hjemmet.

Pandemien truer

Ifølge ILO sank barnearbeid globalt med hele 38 prosent mellom år 2000 og 2016. Nesten 100 millioner barn har blitt fjernet fra barnearbeid gjennom de siste 20 årene. Men så startet en økning, og i starten av 2020 – før pandemien – ble 160 millioner barn tvunget til barnearbeid, ifølge en ny rapport fra ILO og Unicef.

Så kom korona. For mange barn og familiene deres har det siste året ført til stopp i utdanning, sykdom i familien og tap av inntekt. Flere barn må jobbe. Dette ser vi tydelig i alle de 11 landene vi jobber i.

En rapport fra Human Rights Watch har sett på effektene i Uganda, Nepal og Ghana, gjennom intervjuer med barn mellom 8 og 17 år som alle begynte å jobbe etter at pandemien brøt ut. Alle beskrev ulike typer arbeid som rickshaw-kjøring og risikofylt gullgruve- og fabrikkarbeid.

Mer enn én tredjedel jobbet minst 10 timer om dagen, og i noen tilfeller hver eneste dag. Behovet for å skaffe mat var hovedårsaken til at de begynte å jobbe.

Overordnet følger de fleste land internasjonale standarder for barnearbeid. Men Covid-19-restriksjonene har ført til færre inspeksjoner og kontroller utenfra, og arbeidsgivere har mindre press på å følge loven.

Barnearbeid i Nepal, hvor mange barn jobber med å finne og bære steiner. Foto: Per Fronth

Slik kan vi klare det

ILO og Unicef advarer nå mot at 50 millioner flere barn kan bli tvunget til barnearbeid de neste to årene, hvis det ikke gjøres mer for å motarbeide fattigdom globalt. Derfor er det her vi må legge inn støtet for å nå fristen 2025, i tillegg til tydelig lovregulering og tilsyn i alle typer virksomheter.

Utdanning et av våre viktigste verktøy i kampen mot fattigdom. Og når barna får gratis utdanning og tilbud om skolemat, forsvinner flere bekymringer hos de mest sårbare familiene. Nasjonale kampanjer for å få barn tilbake til skolen, som for eksempel mine kolleger jobber mye med i Bangladesh, blir svært viktig framover.

Vi må også satse på tiltak som hjelper familier å skaffe nok inntekt, og som naturlig vil hindre at barna må jobbe. I Strømmestiftelsen skaper vi nye jobbmuligheter for sårbare mennesker gjennom å tilby yrkesopplæring, fremme entreprenørskap og ved å jobbe for bedre arbeidsforhold og arbeidsrettigheter.

En enkel oppskrift? Her er det er mange smutthull og uforutsette utfordringer. Men umulig? Slett ikke. Alt handler om å ta vare på barns rettigheter. La barn få være barn.

Innlegg skrevet av konstituert generalsekretær Titus Tenga, opprinnelig publisert hos Norges Kristne Råd.