2020 Masai Mara Naboiosho Olesere
Butikken min, det at jeg kan være agent og selge miljøvennlige og bærekraftige produkter som solcelle og de miljøvennlige ovnene, betyr mye for oss, sier Soit som her har vist et solenergianelgg til en mulig kunde.

Ny teknologi, gammel struktur

En gang var Olesere et forblåst og støvete sted på den afrikanske savannen i Masai Mara, og et sted der ingen ville bo.

Det vesle markedet med noen få boder lar seg knapt merke. I utkanten av landsbyen, ikke så langt unna helseklinikken, ligger skolen som i dag har flere hundre elever. I landsbyen er det også et anlegg der en samler vann som landsbyens spare- og lånegrupper selger. Fortsatt er det forblåst og støvete her, men her skjer det også en liten økonomisk og teknisk revolusjon.

Solenergi. 37 år gamle Noombabali Soit vokste opp og ble gift her. Barna, to gutter på 15 og 9 år går på skole her, mens datteren på 20 er gift og har flyttet hjemmefra. Vi møter Soit med en kunde i den lille butikken hun har åpnet. I hyllene står det sukker og te, mel og salt, perlesmykker og juggel til turistene. Og her har hun også solcelleanlegg, klimavennlige og bærekraftige ovner og filter til rensing av vann. Nå forklarer hun en kunde hvordan solenergi virker og hvordan det ville forandre mye av hverdagen hennes dersom hun kunne lyse opp hjemmet med et slikt anlegg.

Barnebrud. – Jeg var 16 år gammel da jeg giftet meg, sier Soit med en trist stemme. – Det ble bestemt da jeg gikk i sjette klasse. Utdanning var ikke viktig, og jeg måtte slutte på skolen. Jeg skulle gifte meg, være kone, mor, vaske og koke. Oppgavene var mange. Jeg var tidlig oppe, melket kyrene, kokte te og laget frokost til barna og tok dyra til beite. Når dyra beitet, sanket jeg ved og vasket klær. Jeg var alltid hjemme før barna kom fra skolen, lagde middag og fikk dem i seng på kvelden.

– Etterpå måtte jeg ofte gå ut i kveldsmørket for å finne vann, en ikke ufarlig oppgave fordi elefanter, flodhester og andre ville dyr også søker til vannhullene om kvelden, sier hun.

 

Drømmen er et nytt og større hus, sier Soit. Her sammen med de to sønnene sine.

Sparepenger. – En kveld kom det noen og snakket om det å spare og låne penger. Jeg tenkte at dette ikke ville bety så mye og ikke endre noe på hvordan kulturen og tradisjonene ser på oss kvinner. Det ville hjelpe oss ut av den tradisjonelle tankegangen som binder kvinnene til husarbeid. Men jeg forstod også at dette var en mulighet. Jeg snakket med mannen min. Han ville at jeg skulle bli med i en gruppe, og det gjorde jeg, forteller hun og stråler. Hun måtte på kurs og lærte om det å spare og låne, og hvordan bruke pengene på en god måte for å tjene penger.

Agent for solceller. I starten sparte hun 200 kenyashilling (16 kroner) i uka. Så lånte hun 5000 shilling (400 kroner) og kjøpte gass til å koke på, så hun slapp den daglige turen for å finne ved. Så sparte hun mer og lånte mer, og for sparepengene åpnet hun en liten butikk i landsbyen. For ett år siden ble hun spurt om å være agent og selge solcelleanlegg. Hun ble så glad. Etter at hun hadde holdt sitt første kurs for kvinner i området om solenergi hadde hun solgt 11 solcellesystem, fire miljøvennlige ovner og to vannfilter. Hun tjente 500 kroner og brukte pengene til å øke varelageret i butikken.

Respektert og uredd. Soit er sin egen jobbskaper og, med jobben hun gjør, er hun en viktig viktig forsørger for familien, og klimaforkjemper for miljøet. Hun har kjøpt egen vanntank og samler regnvann fra taket når det regner. Hun er med i styret for barneskolen, med i vannkomiteen for Olesere og med i en spare- og lånegruppe.

Nå er hun en av lederne i landsbyen; respektert, uredd, og ei som tenker nytt.
– Nå drømmer jeg om å bygge et nytt og større hus, og at jeg og mannen min sammen kan gi barna våre den beste utdanningen, sier Noombabali Soit og smiler.

I gruppa har jeg lært så mye om rettigheter og hvilken rolle vi kvinner har i samfunnet, sier Soit.


Tekst og foto: Barbra Nayiga Sebuyiira, Olesere, Masai Mara, Kenya