Barna og de som arbeider her utvikler store helseproblem; de puster støv, de har ødelagte rygger, vondt i hode, knær og nakke. Arbeidsdagene er lange og maten ofte dårlig. Mange barn får ikke gå på skole.
– Vi har ingen barn som er tilsatt her. Det er ikke lov, sier sjefen ved denne ovnen.
Fabrikken ligger ikke langt unna byen Butwal, sør i Nepal. Men det er barn som hver eneste dag jobber her side om side med sine foreldre.
– Siden de får betalt per stein så lar de nok barna sine arbeide for å øke inntekten, og det kan ikke vi kontrollere, sier han. Hver sesong brenner han rundt fem millioner stein her.
Sluttet på skolen. Sangita måtte slutte på skolen da hun gikk i femte klasse. 12 år gammel var hun med til elva for å bære sand, og nå lager hun murstein.
– Vi må hjelpe foreldrene våre – derfor er vi her. Vi har ikke engang jord så vi kan dyrke våre egne grønnsaker, sier de tre jentene. Å arbeide her er ikke noe de vil, det er noe de må.
Livsmestring. Da Strømmestiftelsens samarbeidsorganisasjon SSDC presenterte livsmestringskurset Samvad ble det tatt godt imot.
– Samvad utvikler oss, og vi lærer nye ting om barneekteskap, om medgift, barnearbeid, handicap og mye annet. Dette er ting vi ikke kunne noe om fra før, men som vi nå vet en hel masse om, sier de tre jentene.
– Flere av barna våre har få år på skolen. Derfor er det de lærer på Samvad fint, sier en mor. Datteren hennes er 12 år gammel. Når det er sesong, må også hun gå til elva der hun knuser stein og bærer sand. Selv er hun dagarbeider og arbeider nå i rismarkene.
– Det er trist at det skal være slik. Det er trist at vi ikke kan få utdanning, at vi kan studere og bli noe. Hver dag ser vi vennene våre på vei til skolen. Jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på at det kan ikke jeg. Ryggen, beina, knærne og det harde arbeidet ødelegger helsa vår. For vi må arbeide og betale gjelda vår og tjene til livets opphold. Dessverre, men slik er det, sier de tre tenåringene.