Kaffekoppen: Et krevende år

kaffekopp_1000x975

Hvordan har Covid-19 påvirket arbeidet vårt frem til nå? Vi har snakket med vår generalsekretær for å høre hennes erfaringer.

Kistine S. Sødal, generalsekretær, ved kontorplassen sin.
Da pandemien kom ble arbeidet flyttet til hjemmekontor. Her er Kristine S. Sødal på sitt hjemmekontor. 

Det har vært et langt år, sier Kristine Sødal, og nipper forsiktig til en kopp fersk nytrukken kaffe. Utenfor har høsten lagt sin våte hand over Kristiansand og tunge regndråper hamrer ned på brosteinen i Markensgate. Det er ennå noen uker igjen av «annerledesåret» og fortsatt er mye usikkert om hva som kommer til å skje fremover.  

Et annerledes år
– Nå er fire medarbeidere, i fire forskjellige land smittet av Covid-19, og ansatte må arbeide fra hjemmekontor. Pandemien er inne i en ny oppblomstring og jeg legger ikke skjul på at jeg er urolig for både liv og helse til våre ansatte. Siden pandemien kom og arbeidet vårt ble sterkt redusert, har det vært en krevende situasjon, sier generalsekretær i Strømmestiftelsen Kristine Sødal. For år 2020 ble slett ikke slik hun hadde sett det for seg da kirkeklokkene og nyttårsrakettene ønsket det nye året velkommen.  

– Året begynte med en tur til Sri Lanka i januar. Neste år skal vi avslutte arbeidet der. Jeg reiste dit for å starte forberedelsene til det. I februar var jeg i Tanzania med styret. Så kom mars med korona. Når jeg nå ser meg tilbake virker det som om det er så uendelig lenge siden, sier generalsekretæren.  

Mange spørsmål
– Vi fikk hjemmekontor og ingen kunne møtes som vi gjorde før. Reiser som var planlagt måtte avlyses. Mye ble usikkert og nye problemstillinger dukket opp. Hva med de ansatte og våre samarbeidspartnere, og ikke minst hva med alle dem som vi arbeider for? Heldigvis ble ingen syke i den første runden med pandemien. Men spørsmålene var mange. Og vi hadde ikke svarene, sier Sødal.  

I starten stengte så å si nesten hele virksomheten ned. Mot slutten av april var mer enn 80 prosent av arbeidet satt på vent. Skoler ble stengt, aktiviteten i spare- og lånegruppene ble sterkt redusert.  

– Vi kunne ikke gjennomføre lese- og skriveopplæring for voksne, og ungdomsprogrammene Samvad, Shonglap og Bonga ble også satt noe på hold. Pandemien rammet hele virksomheten vår, forteller Sødal. 

I uke 20, om lag to måneder inn i pandemien, var aktiviteten i prosjektene oppe på 27 prosent og i dag, når dette skrives er den globale aktiviteten på vel 82 prosent. Det er et tall hun er stolt over. 

Fattigdommen øker
– Heldigvis er mye av arbeidet i gang igjen. I Vest-Afrika er aktiviteten den samme som før pandemien kom. Men mye er fortsatt usikkert. For dette er ikke over. Og hva med arbeidet videre? spør hun seg.  

– Generelt sett er jeg bekymret for dem vi arbeider for. Fattigdommen øker, det vil bli flere barn som er ute av skolene, flere barneekteskap kommer til å bli inngått, det blir mer barnearbeid og flere overgrep mot barn. Og jeg er redd det også vil bety mer vold mot kvinner og barn, sier Sødal. Hun frykter også at det nesten vil være umulig å nå målsettingen om å utrydde ekstrem fattigdom innen år 2030.  

Generelt sett er jeg bekymret for dem vi arbeider for.
Fattigdommen øker, det vil bli flere barn som er ute av skolene.
Kristine S. Sødal

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nærmest fra over natten ble mye av arbeidet lukket ned og skolene stengt.

Mye er usikkert
– Pandemien har ført til mindre handel, og i prosjektene har mange lidd store økonomiske tap fordi de ikke kan drive sine virksomheter og handel som før. Selv om mye av arbeidet er godt i gang igjen er det mye usikkert fremover. For meg understreker denne nye virkeligheten alvoret i hvorfor vi er her, og forsterker forpliktelsen vi har overfor de aller fattigste og alle som nå har fått det verre. Vi må bare stå på og øke innsatsen vår. Og det er fantastisk å se at giverne våre er med oss også i denne tiden. Dette er en ny situasjon og en krevende tid. Vi skal gjøre det vi kan for at mennesker på nytt kan ta fatt på veien ut fra fattigdom, sier Sødal.  

Den nye normalen
Hun er imponert over kreativiteten og viljen til å tenke nytt i hele stiftelsen.  

– I Nepal stoppet mye av arbeidet i livsmestringskurset Samvad opp fordi vi ikke kunne samle gruppene lenger. I stedet lagde vi radioinnslag som vi fikk sendt over lokale radiostasjoner. I Øst-Afrika delte vi ut solcelleradioer til barn i familier som verken hadde strøm eller radioer, slik at de kunne følge alternativ undervisning over radio. Nærmest fra første dag begynte jeg med ukentlige møter på nett med alle ansatte over hele verden. Det har vært svært viktig å ha den kontakten. Nå samles alle ansatte i de ulike landene til et felles informasjonsmøte en gang i måneden. De møtene kan ikke erstatte den gode samtalen ansikt til ansikt.

Men digitale plattformer vil endre på hvordan vi møtes og kommer sikkert også til å redusere reisevirksomheten vår siden det nå er gode plattformer for digitale møter. Samtidig tror vi arbeidet vårt også kan komme styrket ut av dette og vi kan fortsette arbeidet med nye og innovative løsninger. Det er bra for de fattige, sier Sødal. 

Tekst og foto: Egil Mongstad